Meneaufile-håndboken

Meneaufile er en filbehandler med to paneler: du arbeider fra én mappe til en annen, med begge foran øynene, like mye med tastaturet som med musen.

Hva det gir deg

Det kan sies i én setning: alt som ikke er en fil, kan bla i som en mappe. En FTP-server, et arkiv, et passordhvelv, en database, prosesslisten, historikken til et Git-lager: alt åpnes i et panel, med de samme tastene, det samme utvalget, den samme brødsmulestien. Det er ingenting nytt å lære for hver kilde.

Hva det ikke er: en RDP-klient, en SSH-klient, en nettleser, en editor. Disse verktøyene hører til systemet. Meneaufile har dem for hånden, ryddig ordnet, og vet hvilket som svarer før du klikker.

Hverdagens handlinger

Hvor du skal begynne

• Panelene – flytte seg, oppsettene, brødsmulestien.
• Kopiere, flytte, slette – og det som kan angres.
• Køen – hver lang handling tar sin tur der, og følges der.
• Snarveiene – hele listen.
• Modulene – de tolv kildene som åpnes som mapper.

Plattformene

Windows, Linux og Android. Det som ikke gir mening på en plattform, vises ikke der: modulen SAF finnes bare på Android, nettverksomgivelsene bare under Windows, tjenestene bare der plattformen har noen.

Panelene

Elleve oppsett, fra ett til ni paneler: én enkelt visning, to side ved side eller over hverandre, tre, fire, fem, seks, ni.

Oppsettene

Tastene deres følger rekkefølgen i listen – Alt+1 til Alt+9, deretter Alt+0 og Alt+. – og ikke antallet paneler: det fjerde oppsettet har tre.

Hvert panel har sitt nummer nederst i listen sin: det er der man tenker på oppsettet, og et høyreklikk på det viser dem alle, med tastene deres.

Mellom to paneler står midtposten: den smale stolpen som skiller dem, slik posten deler et vindu — på fransk «meneau», derav navnet Meneaufile. Dra i den for å stille inn breddene; hvert oppsett husker sine egne, og et høyreklikk på en midtpost gir like store deler igjen.

Tab går til neste panel. Det AKTIVE panelet har en ramme: det er det tastene retter seg mot, og det er det som er kilde for en kopiering. Ctrl+U bytter mapper mellom to paneler.

Bevege seg

• Enter eller dobbeltklikk går inn i en mappe eller åpner en fil. Den feite skriften i hurtigmenyen sier alltid hva dobbeltklikket vil gjøre.
• Tilbake går opp ett nivå. Alt+← og Alt+→ gjentar veien du har gått.
• Brødsmulestien øverst fører til hvilket som helst nivå med ett klikk – og høyreklikk på den åpner den samme menyen som listen.
• Å skrive bokstaver hopper til første linje som begynner slik.
• Høyreklikk på en av de to pilene åpner de besøkte mappene – panelets egne, og ikke de ved siden av. Den listen overlever at programmet lukkes, mens pilene selv starter på null ved hver oppstart: det er når man åpner igjen at man leter etter hvor man jobbet. De slukkede pilene svarer likevel.
• F5 leser mappen på nytt. På en liste med maskiner sonderer den på nytt: det man kommer for å finne, er hvem som svarer NÅ.

Hvert panel husker den sist besøkte mappen PER STASJON: et klikk på knappen til en disk fører rett tilbake dit, og roten er ett høyreklikk unna.

Konsollen

Til høyre for kommandofeltet åpner konsollvinduet en terminal i panelets mappe. På en SFTP-server – eller en SSH-oppføring man blar gjennom – åpner det en SSH-økt på serveren, plassert i mappen man ser på.

Et høyreklikk på det viser maskinens terminaler: cmd, PowerShell, Windows Terminal, Git Bash eller WSL under Windows, skrivebordsmiljøets terminaler under Linux. Den man velger, åpnes straks, og det er den klikket åpner deretter.

Hva bunnen av listen sier

Antall linjer så lenge ingenting er valgt, størrelsen på utvalget så snart det finnes ett, og ledig plass på volumet som vises. Under et søk eller en måling er det der gjennomgangen sier hvor langt den har kommet.

Markøren og utvalget

Markøren er rammen, og utvalget er det som er farget. De to er atskilt: du kan flytte markøren rundt uten å miste noe av det som er valgt.

Velge

Og lassoen med musen, med Ctrl eller Skift ved klikket, som overalt ellers.

Måle

Mellomrom måler en mappe – størrelsen skrives i kolonnen – uten å velge den. Det er handlingen du gjentar mens du går ned i et mappetre for å vite hva som tar plass. Diskbruken gjør det på én gang, og som bilde.

Det som er skjult

Ctrl+H viser eller skjuler de skjulte filene. Innstillingen gjelder per panel og huskes fra en økt til den neste.

Kopiere, flytte, slette

Handlingene går fra det aktive panelet TIL det andre, som i alle utforskere med to paneler. Når mer enn to paneler er åpne, spør Meneaufile hvilket som er målet.

Kopiere og flytte

F6 kopierer, Ctrl+F6 flytter. En oppsummering sier hva som går hvor før det begynner, og en fremdriftsdialog følger arbeidet – du kan stoppe det. En ny handling i mellomtiden blir ikke avvist: den slutter seg til køen og går på tur.

Foran en fil som allerede finnes, stilles spørsmålet én gang, og svaret kan gjelde for resten: erstatt, erstatt bare hvis målet er eldre, hopp over, eller gi nytt navn automatisk. «Eldre» er den vanlige måten å friske opp en mappe på uten å overskrive nyere arbeid. Uten dato på begge sider beholdes målet, fordi det er valget som ikke mister noe.

Løse ut minnepinnen til slutt

Når målet er et flyttbart medium – en USB-minnepinne, et kort – har oppsummeringen en avkrysningsboks: løs ut mediet når kopien er lagt. Den vises bare der, fordi spørsmålet bare stilles der, og valget huskes fra en kopiering til den neste.

En ferdig kopi er ikke en lagt kopi: systemet holder sider på vent, og å ta ut minnepinnen i det øyeblikket taper det som var på vei. Utløsingen tømmer dem og demonterer volumet – det er den som sier at du kan koble fra. En fil som fortsatt er åpen, får den til å avslå, og Meneaufile sier det i stedet for å la deg tro noe annet. Der systemet tillater det: Android lar ikke et program demontere et volum, og avkrysningsboksen vises ikke der.

Gi nytt navn

F2 gir nytt navn på linjen – navnet leses blant naboene, som er nøyaktig det man ser på for å velge det.

Ctrl+M gir nytt navn til et helt parti med én enkelt maske, med en forhåndsvisning av hva hvert navn blir før du bekrefter.

Opprette

Insert oppretter en fil, Skift+Insert en mappe. I en modul oppretter den samme tasten det modulen inneholder: en tilkobling, en maskin, en passordoppføring.

Slette

Delete sender til papirkurven, Skift+Delete sletter for godt, og sier det først. På en server eller i en database finnes det ingen papirkurv: slettingen er alltid endelig, og dialogen minner om det.

Angre

Ctrl+Z angrer en omdøping, eller et parti sendt til papirkurven. En endelig sletting kan ikke angres – det er derfor den bekreftes.

Når rettighetene mangler

En avvisning på grunn av rettigheter er ikke slutten. Når en sletting eller en omdøping mislykkes på grunn av manglende rettigheter, tilbyr Meneaufile å prøve på nytt med administratorrettigheter. Systemet viser da sitt eget samtykkevindu, som du står fri til å avslå – og en sletting med utvidede rettigheter går ikke via papirkurven. Begge deler sies på forhånd.

Loggen

Det som har rørt ved filene, huskes: hva som gikk hvor, under hvilket navn, og hva som mislyktes. Du leser det uten å forlate programmet.

Køen

Hver lang handling – kopiere, flytte, slette, pakke, pakke ut, synkronisere, eksportere en database – settes i en kø: bare én kjører om gangen, de neste venter på tur. En innstilling får dem til å starte alle samtidig. Du kan fortsette å arbeide i mellomtiden.

Én oppgave om gangen, eller alle samtidig

Som utgangspunkt spiller køen av oppgavene i den rekkefølgen de kom, bare én om gangen. To oppgaver som deler samme medium går hver for seg tregere enn én alene, og rapporten leses i rekkefølge: man vet hva som er gjort, og når.

Alt samtidig velges i innstillingene, i delen «Verktøy». Hver oppgave starter da så snart den kommer, uten å vente på de andre. Det er det man vil når de ikke konkurrerer om noe – en sending til en server mens man pakker ut, to overføringer på to forskjellige medier. Innstillingen gjelder for det som kommer etterpå: å endre den mens en oppgave kjører, stopper ingenting.

Å starte en handling mens en oppgave kjører blir aldri avvist: et miniatyrbilde flyr mot kø-knappen øverst i vinduet. Handlingen er tatt imot, den venter på tur, og det er der den følges.

Kø-knappen

I tittellinjen finnes den bare så lenge det er arbeid; når det ikke er mer å lese, forsvinner den. Den viser fremdriften til den pågående oppgaven – en ring som går i tomgang så lenge ingenting har kommet videre – og, som merke, antall oppgaver som gjenstår. Et klikk åpner listen.

Én linje per handling: hva den gjør, hvor langt den har kommet – «Pågår» og medgått tid, «Venter», «Satt på pause», «Ferdig på 12 s – 11.09. kl. 14:02» – og handlingene den har, som virker uten å lukke listen:

• Pause og Fortsett, på den pågående oppgaven.
• Avbryt: en oppgave som ventet, går ut uten å ha begynt. Hvis arbeidet ikke gir fra seg kontrollen – et spørsmål som ble stående ubesvart, et blokkert kall – tar en andre forespørsel over, og linjen lukkes.
• Flytte fram eller bak i køen, for de som venter: den pågående oppgaven har allerede skrevet, så å flytte den bakover ville ikke angre noe.
• Tving: start nå, uten å vente på tur. En liten oppgave bak en overføring på en time har ingen grunn til å vente. Den går ut av køen og kjører ved siden av, og rekkefølgen til de andre endres ikke.
• Fjern fra listen, én etter én, eller Fjern ferdige handlinger på én gang. En ferdig oppgave forsvinner ikke av seg selv: varigheten og utfallet er nettopp det man kommer for å lese når man går tilbake til køen.

Fremdriftsdialogen

Den første oppgaven åpner sin dialog: filen som behandles, fremdriften, medgått tid, hastigheten, det som gjenstår. Pause setter den på vent, I bakgrunnen legger den i kø-knappen – miniatyrbildet flyr dit – og Avbryt stopper den. En oppgave som har ventet på tur, får ikke dialogen frem når det blir dens tur: man arbeidet med noe annet i mellomtiden. Køen henter den frem av seg selv når oppgaven har et spørsmål å stille – en fil som allerede finnes, erstattes ikke uten svar.

Den samme forespørselen to ganger

En sletting som gikk i kø uten å vise noe, og tasten som ble trykket tre ganger: den andre forespørselen gir ikke en ny oppgave. Meneaufile sier det – «Oppgaven venter allerede» – i stedet for å gjøre alt to ganger, særlig for det som ødelegger.

Det som ikke tar tur

En sammenligning av mapper leser bare: den tar ikke tur etter en kopiering og kjører ved siden av. Sendt i bakgrunnen står den likevel på listen – ellers dukket resultatet opp flere minutter senere, og man trodde at det hadde låst seg.

Lukke mens en oppgave kjører

Vinduet spør først: «Oppgaver kjører fortsatt». Å lukke avbryter dem, og det de skrev, blir halvskrevet. Køen gjenopptas ikke ved neste oppstart, og det er med vilje: å spille av en kopiering som ble avbrutt midt i en fil, krever at man vet hvor den var kommet – noe disken ikke sier –, og å spille av en sletting på nytt ville ødelegge det man kanskje nettopp har gjenopprettet. Til gjengjeld legger hver oppgave igjen sin linje i loggen, med utfallet: det er dagen etter man spør hva som skjedde.

Kolonnene

Du drar i kanten av en overskrift for å endre bredden, og ordner kolonnene i «Velg kolonnene». Et klikk på overskriften sorterer, og et nytt klikk snur rekkefølgen.

Hva sorteringen gjør med mappene

Mappene grupperes først, og forblir seg imellom i stigende alfabetisk rekkefølge – uansett kolonne og uansett retning. Størrelsen deres er ukjent så lenge den ikke er beregnet, og datoen sier lite, mens navnet er det man leter etter dem med.

Innstillingen «Mappene følger sorteringen» (Innstillinger → Filliste) får dem til å følge kolonnen som filene: det er det man vil etter å ha klikket på Dato nettopp for å se de nyeste mappene først.

En oppføring er ikke en mappe, selv om den åpnes som en. I listene i NET, DB og MAIL blar du i en tilkobling som i en mappe – stien er den høyst virkelige stien til startmappen hos serveren – men den sorteres sammen med filene: den er et mål, ikke en ordning. Bare ordningsmappene, de du har laget for å ordne oppføringene dine, holder seg øverst.

Rekkefølgen deres

Høyreklikk på en overskrift åpner Velg kolonnene: hver linje krysses av for å vises eller skjules, og dras for å endre plass. Hele linjen kan gripes – det er intet håndtak å sikte på.

Kolonnen med navn forblir først: det er den som bærer ikonet og utvalget.

Unntatt i en tabell: der kommer kolonnene fra spørringen, og rekkefølgen er den i SELECT. Å ordne dem for hånd ville gi en innstilling som neste spørring visket ut. De faste listene i en database – tilkoblingene, tabellene – ordnes som overalt ellers.

En innstilling som kan gjelde bare for denne mappen

En mappe med bilder trenger ikke de samme kolonnene som en kodemappe. Dialogen spør når du lukker innstillingen: bare for DENNE mappen, for alle lister som har de samme kolonnene, eller for alle mapper.

Hver kilde har sine egne

En server viser adressen og protokollen, en maskin sin tilstand, en tabell sine felt, en prosess sitt minne, en tjeneste sin oppstartstype. Det er kilden som erklærer dem, og listen retter seg etter dem uten å vite noe om dem.

I en database bytter F12 mellom dataene i en tabell og strukturen: to sett med kolonner for den samme linjen i listen.

Tekststørrelsen

Innstillingen Tekststørrelse i lister endrer tettheten: linjene og ikonene følger med. Det er innstillingen du bør røre først på en skjerm med svært høy oppløsning.

Hurtigmenyen

Én enkelt meny, uansett hvor du klikker: på en linje, på brødsmulestien, på [..], i det hvite i listen. To menyer som ligner uten å være like, tvinger deg til å lese for å vite hvilken du har foran deg. Denne huskes.

Tre «Kopier», og det som skiller dem

Ordet brukes til tre handlinger som ikke sender til samme sted. Menyen legger derfor til målet etter en «›» i stedet for å gjøre navnene lengre:

Målvisningen står ved hver handling som skriver et annet sted — Kopier, Flytt, Pakk, Ta sikkerhetskopi, Synkroniser: med to visninger «› Panel 2», med tre eller fire «› Paneler», fordi spørsmålet først kommer når du handler, og å nevne en visning på forhånd ville love noe man ennå ikke vet.

«Klipp ut» (Ctrl+X) følger med kopieringen, og «Lim inn» (Ctrl+V) vises bare hvis utklippstavlen inneholder filer – en oppføring som bare kan svare «Utklippstavlen inneholder ingen fil» lærer deg å ikke klikke mer.

En strek skiller de to: over den filene selv, byte man limer inn igjen i en mappe; under den teksten deres, tegn man limer inn igjen i en setning. «›» sier hvor hver av dem sender, streken sier at det dreier seg om to forskjellige ting.

Lim inn fyller mappen du har pekt ut, uten å gå inn i den: høyreklikk på en mappe, «Lim inn», og det havner i den. På en fil er det ingenting å fylle – det er den viste mappen som mottar, som med Ctrl+V.

Det som ikke står der

Det som ikke gjelder: en databaserad pakkes ikke, en prosess får ikke nytt navn. En manglende oppføring sier det samme som et avslag, men tidligere.

Fargene

Uten navn som må leses på nytt er det fargen som gjør at du treffer på første forsøk.

Variantene

• Ctrl+høyreklikk åpner Windows-menyen, den fra Utforsker, uten å gå via vår egen.
• Skift holdt nede får de tekniske oppføringene til å vises – «Kjør som administrator» – som i Utforsker.

Knappelinjen

Over hver liste er det tre grupper med knapper, fra venstre mot høyre: stasjonene, modulene og hurtigtilgangene.

Stasjonene

Knappen deres bærer et kakediagram over det som er brukt. Å holde musen over gir tallene og leser dem på nytt akkurat da. Høyreklikk fører til roten, til den sist besøkte mappen på stasjonen, til det andre panelet – og har «Egenskaper», systemets egne.

En stasjon som ikke lenger svarer, blir rød: det er en tilstand som må rettes, ikke en type stasjon.

Modulene

Én knapp per kilde, med forkortelse og fargetone. Se Modulene.

Hurtigtilgangene

De personlige mappene – skrivebord, dokumenter, bilder, nedlastinger – og favorittene du har laget deg. Hver beholder sin fargetone, den samme som i listen.

Håndtakene

Mellom gruppene er det håndtak: du drar dem for å avdekke knapper én etter én, og skyver dem for å brette knappene bak ikonet sitt. Det som er brettet sammen, kan fortsatt nås – gruppeikonet åpner en skuff som lister dem, med «Rediger…» nederst for å justere rekkefølgen og hva som vises.

Tittellinjen

• Raketten bærer oppstartssnarveiene: de første har sin egen knapp, de neste venter bak den. Ctrl+1 til Ctrl+9 starter dem. Slipp et program på den for å legge til et nytt.
• Søkefeltet – se Søk.
• Køen er bare der når en oppgave kjører eller venter: en fremdriftsring, antall oppgaver som merke, og oppgavelisten ved et klikk – se Køen.
• Hengelåsen viser om passordhvelvet er åpent, og bytter tilstand med ett klikk – lukket ber det om passordet, åpent lukker det seg igjen. Ringen fylles mot den automatiske lukkingen, og når musen holdes over, står det hvor lang tid som er igjen.
• Tannhjulet åpner innstillingene.
• Snakkeboblen åpner e-postprogrammet ditt for en tilbakemelding til oss, med versjon og plattform allerede skrevet inn.
• Spørsmålstegnet viser snarveiene når musen holdes over, og åpner denne håndboken ved klikk.

Søk

Feltet i tittellinjen søker i den viste mappen og undermappene. Knappen til høyre for det åpner alternativene – det er der søket blir presist.

To felt, én tekst

Søket skrives på to steder, og det er den samme teksten: den i tittellinjen, og en linje nederst i panellisten, rett over nummeret. Det du skriver i det ene, vises i det andre, markøren medregnet – det er ikke en kopi, det er det samme feltet vist to ganger.

Hvorfor det nederste. Feltet i tittellinjen er ett og betjener det aktive panelet: foran en resultatliste leser du hva du søker etter i den andre enden av vinduet, og ingenting sier hvilket av de to panelene som bærer det. Linjen nederst ligger i panelet som søker.

Ctrl+F åpner den og setter markøren i den, uansett hvor du er – også fra et annet felt, som nettopp er der man kommer fra: man skriver en sti, og søker deretter i den. Den åpnes også av seg selv så snart et søk kjører, og krysset går ut av den med ett grep – det er utgangen med musen, der Esc krever at tastaturet er i feltet.

Søkealternativene

Hvert valgt alternativ vises som et merke under feltet, og du fjerner det med et klikk på krysset. «Tøm alt» fjerner dem alle.

Under søket

Bunnen av listen nevner mappen som gjennomgås – en hel disk tar titalls sekunder – og det som allerede er funnet, vises fortløpende.

Stoppe, tømme, gå tilbake

• Stopp søket stopper gjennomgangen og beholder det som er funnet: listen blir stående, og du arbeider videre i den.
• Krysset i feltet tømmer søket: panelet går tilbake til mappen det viste.
• Esc går ut av feltet. Det samme krysset, eller «Nullstill filteret», gir hele listen tilbake.
• De nylige søkene foreslås når du kommer tilbake til feltet.
• Feltet Innhold beholder sine ti siste tekster under historikkknappen: en feilmelding søkes fra mappe til mappe uten å skrives på nytt.

Det den ikke går inn i

Å gjennomgå koster noen ganger mer enn det du leter etter. En oppføring i NET ville åpne en tilkobling, en konto i MAIL ville hente hjem fem hundre sammendrag, en spørring i DB ville bli kjørt: søket stopper foran dem, og du går inn for å søke der.

Ingenting er skjult av den grunn: disse linjene sammenlignes fortsatt med spørringen, og finnes derfor både på navnet og på det kolonnene deres viser. Å krysse dem av tvinger gjennomgangen – da betaler du tilkoblingen bare for oppføringene du har pekt ut.

Et resultat åpnes på sin plass

«Åpne der den ligger» fører til mappen som inneholder resultatet, og peker ut linjen. Det er handlingen som gjør et søk til et utgangspunkt.

Snarveiene

De samme som i verktøytipset ved spørsmålstegnet, og med grensesnittets egne ord: det er selve betegnelsene på handlingene.

Handle

Opprette

Åpne

Navigere

Velge

Vise og redigere

F3 åpner visningen, F4 systemets editor.

Det den leser

Tekst, Markdown, HTML, CSV-tabeller, bilder, PDF-er, Office-dokumenter, video og lyd – og alt annet som heksadesimal. Pilene går til neste fil uten å lukke den: det er det som utgjør forskjellen mellom å se på en fil og å bla gjennom en mappe.

Den innebygde gjengivelsen er ikke en motor: den leser overskrifter, lister, tabeller og lenker, men kjenner verken CSS, skript eller bilder. For en side som er avhengig av dem, overlater «nettleser»-knappen den til systemets – allerede installert, og som forteller sannheten. Et Office-dokument sendes likedan til sitt program når det er installert.

JSON og XML formateres på nytt når filen er lest i sin helhet: én tagg eller én verdi per linje, fire mellomrom per nivå. En web.config eller et API-svar står ofte på én eneste linje, som man fulgte med fingeren. Det som ikke lar seg analysere – en fil avkortet av lesevinduet, en .json som ikke er en – forblir som den er: bedre kilden enn ingenting. Selve filen skrives aldri om: det er en formatering på skjermen.

Søke i den

Feltet i visningen søker i den viste filen, teller treffene og går fra det ene til det andre. I en PDF er det den uttrukne teksten som søkes i.

En fil som endrer seg for øynene dine

En vist tekstfil leses på nytt av seg selv. Meneaufile ser på den hvert annet sekund: hvis den har endret seg, leses den på nytt uten at lesingen flytter seg. Står den derimot NEDERST i filen, følger den med på det som kommer – det er en logg du ser renne.

Grensene

Visningen leser sekstifire mebibyte i ett strekk. Utover det viser den et vindu av filen, og to grenser fører til begynnelsen og slutten.

Sammenlign to filer

F8 sammenligner innholdet i to filer, linje for linje. Én fil i hvert panel – ellers spør Meneaufile.

Først filen med samme navn. Når det andre panelet viser en fil med samme navn, er det den F8 — eller «Sammenlign etter innhold» med høyreklikk — sammenligner filen med, uansett hvor markøren står der. Uten navnebror er det filen som er utpekt på motsatt side: gammel.txt mot ny.txt.

De to visningene

• Side ved side: de to versjonene ansikt til ansikt, blokkene på linje.
• Samlet visning: én enkelt tekst der tilføyelser og fjerninger er blandet – den man leser når forskjellene er få.

Telleren viser omfanget: +12 −3. «Neste forskjell» og «Forrige forskjell» hopper fra blokk til blokk uten at du må lete med øynene.

Kopiere tekst

Tekst markeres med musen og kopieres med Ctrl+C. Side om side har hver halvdel sin egen markering: du kopierer linjene fra én fil, og Ctrl+A tar alle. Linjenumrene holdes utenfor kopien, og hver linje beholder linjeskiftet sitt.

Koden beholder fargene sine

En .php, en .dart, en .json leses her med fargene fra visningen – samme palett, ikke en ny: en fil endrer ikke utseende avhengig av om den leses eller sammenlignes. Diffen til en commit bærer dem også.

Det filnavnet ikke forteller, forblir tekst: en .txt der // ikke er en kommentar, en logg, en fil uten filendelse.

Linje for linje, og ikke på hele filen. En sammenligner viser linjer fra to versjoner, blandet i leserekkefølge: å knytte dem sammen for å fargelegge dem som én blokk ville åpne en kommentar på en fjernet linje og lukke den på en tilføyd linje. Synlig følge – en /* */ over flere linjer er bare farget på den første.

Overføre en blokk

Redigeringsmodus legger til to handlinger på hver blokk: «Send denne blokken til venstre» og «Send denne blokken til høyre». Slik reparerer du en fil med den andre, blokk for blokk, uten å forlate sammenligningen.

Ingenting skrives før du lagrer: «Lagre venstre», «Lagre høyre» eller «begge».

Hva den sier i stedet for å tie

• Begge versjonene er identiske linje for linje – sammenligningen har faktisk funnet sted.
• Ingenting å sammenligne linje for linje: filen er ikke tekst, eller kunne ikke leses.
• Én av de to filene har endret seg på disken – «Last inn på nytt» tar sammenligningen opp igjen på det som er der nå.

To tabeller kan også sammenlignes

I en database sammenligner F8 på to tabeller strukturene deres: byte finnes ikke, men feltene, typene og indeksene deres finnes. Menyen sier det – oppføringen heter da «Sammenlign strukturene».

Sikkerhetskopiere og synkronisere

To handlinger for å få to mapper til å stemme overens, og én og samme dialog: Sammenlign de to panelene. Den viser hva den skal gjøre før den gjør det.

Ta sikkerhetskopi – F10

Speilmodus: ett panel er fasit. Regelen står skrevet i dialogen, med rene ord: «Jeg overskriver det som er endret, og sletter det som er overflødig.» Til slutt er kopien et bilde av originalen – også for det som ikke burde vært der.

Den som er fasit, nevnes – «panelet til venstre er fasit» – og «Snu retningen» bytter dem uten å forlate dialogen. Det er det første du bør sjekke: det er den eneste innstillingen som bestemmer hva som blir slettet.

Synkroniser – F11

De to mappene møtes i stedet for at den ene sletter den andre. Hver forskjell har sin handling, og hver handling kan velges bort:

• Kopier til venstre / til høyre
• Slett til venstre / til høyre
• La være – linjen blir stående, urørt på begge sider.

Oppsummeringen teller det som er avkrysset: «42 handlinger, hvorav 3 slettinger», og omfanget minnes om – «begrenset til det som er avkrysset».

Det som gjør at to filer er like

Under speilmodus endrer to avkrysningsbokser spørsmålet som stilles for hvert filpar. Å krysse dem av gjør sammenstillingen på nytt: de sorterer ikke en liste, de avgjør hva som er en forskjell.

• Ingenting avkrysset – datoen, deretter størrelsen. To sekunders toleranse: FAT runder av, og to volumer har ikke samme klokke. Ingen byte leses.
• Se bort fra datoen – bare størrelsen. For en kopi som har mistet datoene sine: en FTP-sending, en tur via en minnepinne, en gjenoppretting. Uten dette ble alt regnet som ulikt ved hver sikkerhetskopi.
• Sammenlign innholdet – byteene, og bare ved lik størrelse: to ulike størrelser skilles uten å lese noe. Den eneste dommen som ikke tar feil, og den eneste som koster – begge filene leses i sin helhet. Datoen har ikke lenger noe å si: boksen over viser det.

Datoen avgjør retningen, aldri forskjellen. Når to filer først er erklært ulike, er det den nyeste som foreslås beholdt, uansett regel. Ved lik dato avgjør ingen: linjen blir stående på La være, og får merknaden innhold avviker når alt stemmer bortsett fra byteene.

Før vi begynner

En siste dialog kunngjør tallene og skjuler ikke det verste: «120 elementer skrevet, og 3 slettet for godt – uten å gå via papirkurven». Det er øyeblikket til å si nei.

Hva den ellers sier

• Begge mappene er identiske – ingenting å gjøre, og det er et svar.
• Begge panelene viser den samme mappen – handlingen gir ikke mening.
• 2 uleselige mapper, latt være urørt: det som ikke kunne leses, slettes ikke av den grunn. En blind sammenligning som sletter, er akkurat det en sikkerhetskopi ikke må gjøre.

Hver dag, uten å tenke på det

Planlegg… i den samme dialogen gjør denne sikkerhetskopien til en oppgave i systemets planlegger: innstilt slik dialogen er, kommer den tilbake til fastsatt tid, også når du er logget av. Se Planlegge en handling.

Arkivene

Et arkiv åpnes som en mappe: du går inn i det, tar filer ut av det og legger dine egne i det.

Pakke, pakke ut

F9 pakker utvalget, Alt+F9 pakker ut. Dialogen sier hva den skriver, og pakkingen går ved siden av grensesnittet: vinduet forblir levende i mellomtiden.

Flere arkiver pakkes ut med én enkelt handling, med de samme svarene: målet, hva som skjer med navn som allerede er tatt, og passordet spørres om én gang og gjelder for alle. Oppføringen tilbys bare på et utvalg som utelukkende består av arkiver – én vanlig fil midt i, og den forsvinner.

«Pakk» forsvinner aldri fra en fil, arkiver medregnet. Å pakke om en ZIP er som regel til ingen nytte, men det er en grunn til å la være, ikke til å fjerne handlingen: en .apk eller en .jar regnes som arkiver uten at noen ser dem slik, og man vil kunne pakke dem som en hvilken som helst fil.

Krypterte ZIP-filer

En ZIP kan krypteres med passord. Å legge til en fil i en kryptert ZIP kopierer dataene som allerede er der uendret når det er mulig – uten å dekryptere eller pakke dem om – og overlater jobben til 7-Zip når det er installert: det er raskere, og resultatet er noe et annet verktøy kan åpne.

En fil som allerede finnes, erstattes uten å bli slettet først, og en identisk fil hoppes over.

Formatene

ZIP fullt ut. Formatene som bare 7-Zip kan åpne, tilbys kun hvis det svarer: det er bedre å la være å tilby enn å love og mislykkes.

Plassbruken

Nederst i hvert panel står det hvor mye som er ledig på volumet som vises. Knappen til en stasjon i linjen bærer kakediagrammet.

Se hva som tar plass

«Diskbruk», i menyen til en mappe, tegner opp det som tar plass: hvert felt er en undermappe, arealet tilsvarer størrelsen, og et klikk går ned i den. Det er den du åpner når en disk fylles uten at man vet hva som fyller den.

For en enkelt mappe er Mellomrom nok: den måler mappen og skriver størrelsen i kolonnen.

Etter en sletting

En sletting gir plassen tilbake, og kakediagrammet viser det så snart du holder musen over det – bortsett fra via papirkurven, som beholder byteene: de kommer først tilbake når den tømmes.

De forseglede filene

Listen over alt du kobler til – nettsteder, servere, maskiner, hemmeligheter – og listen over postkontoer er krypterte FILER.

To slags filer

• sin egen, local, ved siden av konfigurasjonen;
• de du har knyttet: en fil lagt på en deling, en USB-minnepinne, en server. Slik deler et team passordene sine – filen blir der den er, Meneaufile husker bare hvor den skal hentes.

En knyttet fil har SITT passord, som ikke er det til den lokale filen. Hver åpnes og lukkes for seg.

Nøkkelfilen

En knyttet fil kan i tillegg ha en nøkkelfil: en andre lås som passordet alene ikke erstatter. «Lag en nøkkelfil…», i menyen på linjen, trekker sekstifire tilfeldige byte og skriver dem ved siden av konfigurasjonen, under filens navn – alltid der, aldri andre steder.

En ny maskin trenger sin kopi: når nøkkelen mangler, sier Meneaufile hvor den skal legges, og hvis et panel allerede viser den, tilbyr det å importere den.

Å miste en nøkkelfil lukker den forseglede filen for godt. Det sies før den lages.

Gi nytt navn, flytte

En knyttet forseglet fil får nytt navn fra sin linje: det er filen på disken som får nytt navn, med filendelsen beholdt. Ingenting kopieres, ingenting dekrypteres.

Daterte kopier

Før hver skriving legger Meneaufile filens forrige tilstand til side, kryptert som den, i konfigurasjonens mappe backup — %APPDATA%\meneaufile\backup på Windows, ~/.config/meneaufile/backup på Linux. Den beholder dagens ti siste, deretter den siste fra hver tidligere dag, i tretti dager.

For NET-oppføringer fører en knapp tilbake. I listen viser knappen Gå tilbake til en tidligere versjon… i panelets verktøylinje — eller samme menypunkt ved høyreklikk på knappen NET, under KeePass-importen — kopiene etter dato og klokkeslett. Velg én, og listen blir slik den var. Tilstanden du forlater, legges til side først: en tilbakegang kan angres på samme måte som den ble gjort. En kopi fra før en endring av hovedpassordet åpnes bare med det gamle, og dialogen sier fra om det.

For en annen forseglet fil, manuelt: lukk Meneaufile, legg den skadde filen til side, og kopier ønsket kopi på dens plass under dens navn — local_20260930-195717.meneaumail blir igjen local.meneaumail. Det samme passordet åpner den.

De tolv modulene

Hver modul åpnes i et panel og kan bla i som en mappe: de samme tastene, det samme utvalget, den samme brødsmulestien, de samme kolonnene som kan dras.

De tolv

Hengelåsen markerer modulene hvis passord er forseglet i hvelvet: de kan bare leses når det er åpnet, og hengelåsen i tittellinjen nevner dem når musen holdes over.

De som vises

En knapp vises bare der den gir mening: en telefon koblet til, et Git-lager foran deg, en plattform som har tjenester. SAF finnes bare på Android, nettverksomgivelsene bare under Windows, Flutter bare der verktøykjeden er installert.

Du bestemmer hvilke som vises, og i hvilken rekkefølge, med «Rediger modulene…» nederst i skuffen til gruppen deres. Å skjule en knapp demonterer ikke kilden: en innskrevet sti, en favoritt, et søkeresultat fører fortsatt dit. Det er en rot du fjerner, ikke en funksjon.

Det de har felles

• Insert oppretter det modulen inneholder: en tilkobling, en maskin, en oppføring, en database.
• F2 og F3 åpner oppføringen til linjen. En maskin, en tilkobling, en database, en konto har ikke noe navn å rette på stedet, og ingenting å vise i visningen: de to tastene fører dit du uansett skal.
• F5 leser på nytt – og sonderer på nytt, når det er noe å sondere.
• Hurtigmenyen er den samme, bortsett fra oppføringene: det som ikke gjelder, står der ikke.
• NET og MAIL lagrer listene sine i forseglede filer som kan deles.

SAF – Tillatte mapper

Under Android ser et program bare det du har vist det. Modulen SAF holder listen over tillatte mapper.

Tillate en mappe

«Tillat en mappe…» åpner systemets velger: det er den, og ikke Meneaufile, som gir tilgangen. Mappen kommer med i listen og åpnes med ett klikk.

Trekke tilbake en tillatelse

Menyen til ikonet på en linje fjerner den. Mappen berøres ikke: det er tillatelsen som forsvinner, og den må spørres om på nytt for å komme tilbake dit.

Andre steder

Under Windows og Linux finnes ikke knappen: det er ingenting å tillate.

NET – Nettverk

NET Alt du kobler til, i én enkelt liste: nettstedene der du har en konto, nettverksstasjonene (SMB), FTP-, FTPS-, SFTP-, WebDAV- og S3-serverne, maskinene du fjernstyrer – RDP, VNC, SSH, TeamViewer – og hemmelighetene som ikke har noen adresse.

Legge inn en oppføring

Insert åpner dialogen. Typen kommer først, og det er den som bestemmer feltene som følger: et nettsted vil ha en adresse, en deling en sti \\server\delt, TeamViewer en ID, en hemmelighet ingenting i det hele tatt. Resten – navn, konto, passord, kommentar – er felles, fordi det er det samme: et mål og det du trenger for å presentere deg der.

Hver type har sitt eget piktogram, det samme som linjen vil vise: en server for FTP, en konsoll for SSH, en klode for et nettsted, en nøkkel for en hemmelighet. Fjorten tekstlinjer leses ord for ord, mens en silhuett treffes på første forsøk. Det lukkede feltet beholder det.

En SSH-nøkkel

SSH- og SFTP-oppføringene har et felt Privat nøkkel: stien til nøkkelen, ~/.ssh/srv_web. Knappen ved feltet åpner velgeren i ~/.ssh, og en sti valgt under brukerens mappe skrives med ~ – slik kan oppføringen brukes på en annen maskin, under en annen konto. Selve nøkkelen blir der den er: filen med oppføringene transporterer den ikke.

En beskyttet nøkkel henter passordfrasen sin fra oppføringens passord. En nøkkel uten passordfrase klarer seg uten passord. Hvis det finnes ett, brukes det som reserve når serveren avviser nøkkelen.

Kommandoen limes inn som den er. ssh -i ~/.ssh/srv_web [email protected], limt inn i adressen, fyller ut oppføringen: verten, brukernavnet, porten hvis det er en -p, og nøkkelen. Limt inn i listen åpner den en forhåndsutfylt SSH-oppføring.

En SSH-oppføring kan blas gjennom. Et dobbeltklikk går inn på samme maskin over SFTP, med samme konto og samme nøkkel – uten en ekstra oppføring å holde ved like. Med høyreklikk åpner Åpne SSH-økt en terminal på serveren; når man først er inne, åpner konsollvinduet ved siden av kommandofeltet økten i mappen man ser på.

SFTP leser nøkler i OpenSSH-format – ed25519, RSA, ECDSA. En PuTTY-nøkkel (.ppk) må først konverteres med PuTTYgen. Filen ~/.ssh/config leses ikke: SSH-økten ser den likevel, siden det er ssh som åpnes, men ikke når man blar gjennom filene, enten fra en SFTP-oppføring eller fra en SSH-oppføring.

Passordet

«Generer» lager ett. En måler viser styrken – fra svært svakt til svært sterkt –, og Meneaufile nekter å ta opp igjen ett av de fem sist brukte. Nødkodene som enkelte nettsteder gir én gang for alle, lagres sammen med det, én per linje.

«Kopier passordet» legger det på utklippstavlen og fjerner det derfra etter noen sekunder – nedtellingen vises i meldingen. Brukernavnet og adressen kopieres også, med de samme tastene på alle oppføringer: du lærer ikke tre snarveier på nytt fordi linjen er en maskin i stedet for et nettsted.

En avkrysningsboks sier at passordet ikke skal lagres: det spørres da om hver gang, og glemmes ved lukking. På en produksjonsserver er det noen ganger det man vil.

Bevege seg i den

En åpen filserver er en mappe: du går inn i den, tar filer ut av den og legger dine egne i den, med F6 som overalt. En maskin, et nettsted og en hemmelighet er blader – det er ingenting å åpne i dem, bare noe å starte på dem.

«Koble fra» avslutter økten til en server uten å fjerne oppføringen fra listen.

Du går inn i en oppføring for å søke i den. Et søk startet fra listen går ikke ned i noen tilkobling: det ville åpnet dem alle, én økt og ett passord per oppføring, og ventetiden for hver av dem som er slått av. Det sammenligner oppføringene selv – navn, adresse, konto –, som fortsatt er måten å finne den riktige på i en lang liste. For å lete i en server uten å gå inn i den, kryss av oppføringen før du søker: de avkryssede oppføringene, og bare de, gjennomsøkes.

Vite om målet svarer

Hver oppføring sier hvordan den skal sjekkes. En ny oppføring starter på Ikke sjekk: du velger sonden for maskinene du vil overvåke.

• Ikke sjekk – kolonnen forblir tom.
• Ping – maskinen svarer. Adressen som pinges, kan avvike fra oppføringens: en TeamViewer-ID kan ikke pinges, du må oppgi IP-adressen.
• HTTP – tjenesten svarer. En server hvis program har falt ut, svarer fortsatt på ping, og det er nettopp det man vil skille.

Tilstandskolonnen svarer I live, Svarer ikke eller Sjekker…. F5 sonderer hele listen på nytt, og «Sjekk nå» sonderer bare den valgte linjen.

Ordne oppføringene

Skift+Insert – «Ny mappe» – oppretter en ordningsmappe: per byrå, per nettsted, per kunde. En oppføring plasseres der ved å dra den til mappen, med Ctrl+F6 til mappen det andre panelet viser, eller med Ctrl+X og deretter Ctrl+V. Passordet følger med: det er lagret under identiteten til oppføringen, som ikke endres.

F6 kopierer en oppføring: en ny oppføring, med sin egen identitet og sitt eget passord, som du endrer uten å røre den første. Å fjerne en ordningsmappe fjerner ikke det den ordnet – oppføringene går opp til roten.

Ingenting går ut til en filmappe: en oppføring har ingen byte, og å kopiere den dit ville skrive et passord i klartekst. Filene på en åpen server derimot går ut som alle andre – det er hele poenget.

Listen, og delingen av den

Det er en forseglet fil: local.meneaunet, og de du har knyttet for å dele et teams liste. Hovedpassordet krypterer den og spørres om ved hver åpning. En innstilling sier hvor lenge den forblir åpen – til lukking, eller noen minutter.

Oppføringer, mapper og hemmeligheter ligger der: passord, nødkoder, gamle passord. Det er det som gjør at en USB-minnepinne kan ta med seg en liste som lar seg åpne – systemets nøkkelring forlater derimot aldri maskinen sin. Å fjerne en oppføring tar med seg hemmelighetene, og rører ingenting i den andre enden av nettverket.

Loggen

«Logg for eksterne tjenere» husker dialogen med serverne: det er dit du går når en tilkobling avslås uten å si hvorfor. Den kan kopieres med en knapp.

MTP – Tilkoblede enheter

MTP Telefoner og nettbrett koblet til via USB, gjennom MTP-protokollen.

Koble til

Enheten må være låst opp og satt til «Filoverføring»: så lenge den ikke er det, forblir listen tom og sier det med rene ord.

Bevege seg i den

Det interne minnet og SD-kortet er mapper, og filene kopieres til et panel med F6 som overalt ellers.

Knappen

Den vises bare der kilden er montert: uten MTP-driver er det ingenting å åpne.

GIT – Git

GIT Et Git-lager kan bla i som en mappe: de endrede filene, grenene, historikken.

Åpne et lager

Knappen GIT i linjen hopper til favorittprosjektet, og høyreklikk gir listen: de kjente lagrene, «Commit», «Historikk…», grenene, «Stash…» og «Stasher», «Merkelapper…», «Fjernlagre». En mappe på disken som ennå ikke er et lager, tilbyr «Klon» der. Prosjektene legges til av seg selv når du går inn i dem, og et prosjekt hvis mappe er borte, glemmes – unntatt hvis det er disken som mangler, for en frakoblet minnepinne får ikke noe til å bli glemt.

Tilstanden til en mappe

Hver linje har sin farge: i konflikt, usporet, endret, klargjort, ignorert. En fil beskrives av git langs to akser – indeksen og arbeidskopien – og en linje har ikke plass til å vise begge: det er det som gjenstår å gjøre som avgjør fargen. Brødsmulestien viser gjeldende gren.

Klargjøre og committe

«Commit» åpner endringsvisningen: én fil per linje, med kolonnen Sporet som viser hva git vet om den. Du peker ut linjene som overalt ellers – klikk, Ctrl+klikk, Skift+klikk –, skriver meldingen nederst, og Commit går av sted med det som er valgt. Ingenting valgt, ingenting sendt: knappen sier det.

Knappen Ikke sporet i commit-linjen skjuler det git ikke sporer: en mappe full av engangsfiler drukner ikke lenger de to man vil committe, og Ctrl+A tar dem ikke lenger med. Avkrysset bort viser den hvor mange den skjuler.

Se forskjellene

«Vis forskjellene» åpner diffen blokk for blokk, mellom arbeidskopien, indeksen (klargjort) og en commit – før og etter er navngitt der. En binærfil sier det i stedet for å vise støy.

Handlingene

• Commit med meldingen sin.
• Ignorer: filen slutter seg til .gitignore.
• Rull tilbake: dialogen sier hvor mange nye filer som forsvinner fra disken og hvor mange som får tilbake tilstanden fra lageret. Arbeid som ikke er committet, går tapt – det står skrevet.
• Kopier › utklippstavle: en linje i endringene er en fil på disken, og kopieres som sådan – for å lime den inn andre steder, også utenfor Meneaufile. Verken klipp ut eller lim inn: listen settes sammen på nytt av git, man tar ikke ut en linje og skriver ingenting inn i den.
• Åpne på plasseringen: filen ligger et annet sted enn linjen sin – den lever i listen, filen i arbeidskopien, der den redigeres. Det er dit oppføringen fører.

Grenene og historikken

Opprette en gren, bytte til den, flette – oppføringen bærer navnet på grenen, og svarer ingenting å flette: allerede oppdatert eller flettingen stoppet: noen filer er i konflikt. «Historikk…» lister commitene: den korte hashen, emnet, forfatteren og datoen. Margen til venstre tegner grafen, hver linje på sin egen, og en fletting legger streken sin mot nabokolonnen. Et dobbeltklikk åpner detaljene til en commit: hele meldingen og filene den har rørt.

Merge request-treet

Merge request-tre… i menyen til GIT-knappen tegner de åpne MR-ene i GitLab-prosjektet remoten peker på. Hver står under grenen den går ut fra, rykket ett trinn inn som en innholdsfortegnelse: trinnet viser rekkefølgen for godkjenning, og et klikk på et kort åpner MR-en i nettleseren.

• Opprinnelsen leses i commitene. En MR som er laget fra en annen, står under den, selv når begge sikter mot main: «etter !28» sier hvilken som skal godkjennes først, og «mål main» varsler at den fortsatt sikter mot main — å flette den først ville ta med den andres commiter.
• Merkene viser tilstanden ifølge GitLab: utkast, konflikter, må rebases, må godkjennes, åpne diskusjoner, pipeline kjører, klar.
• Knappen Checkout øverst til høyre på hvert kort bytter arbeidskopien til grenen til MR-en, for å prøve eller lese den før godkjenning. Grenen hentes først fra serveren; pågående arbeid kan legges til side, som ved ethvert grenbytte. En hake markerer grenen du allerede er på.
• Det personlige tilgangstokenet med rettigheten read_api opprettes i GitLab: User settings › Access › Personal access tokens › Generate token. Meneaufile ber om det én gang og lagrer det i hvelvet, i en egen oppføring; en NET-oppføring med kontopassordet tas ikke for et token.

Utveksle med fjernlageret

«Pull» og «Push», med antall commiter det gjelder ved siden av betegnelsen – null skrives ikke. En gren som ennå ikke finnes på den andre siden, sendes med sin upstream. Fjernlagrene legges inn og fjernes fra den samme menyen. Når serveren ber om legitimasjon, spør Meneaufile på sin side i stedet for å stå fast uten å si noe.

Legge til side

«Stash…» setter unna arbeidet som pågår uten å committe det, med en valgfri beskrivelse. «Stasher» – Arbeid lagt til side – lister det som venter, og derfra gjenopptar eller forkaster du. «Merkelapper…» legger til og fjerner merkelapper på samme måte.

Hvem som skrev denne linjen

«Linjehistorikk», i menyen til en fil, tilskriver hver linje til sin commit og sin forfatter. Det er spørsmålet man stiller seg foran en overraskende linje, og en liste over commiter svarer ikke på det.

Konfliktene

En fil i konflikt åpnes på versjonene sine: den felles versjonen, vår, deres og resultatet du bygger. «Ta alt» tar hele én side, «Løs» lagrer – og filen forlater kategorien i konflikt.

Klone

Fra en mappe: adressen (https://… eller git@vert:org/lager.git), navnet på mappen som skal opprettes, og en fullstendig eller grunn historikk – de N siste commitene.

Bundlene

En .bundle-fil er et Git-lager pakket inn i én enkelt fil: nok til å ta med et prosjekt på en minnepinne, eller gi det til noen, uten server. Et dobbeltklikk viser hva den inneholder – grenene, merkelappene – og Klon her… gjør den til et vanlig lager, ved siden av den, uten nettverk. I et lager pakker Opprett en bundle… i GIT-menyen hele lageret inn i mappen i den andre visningen.

Hvis git mangler

Meneaufile kaller systemets git. Hvis det er fraværende eller utenfor PATH, sier den det i stedet for å mislykkes uten grunn.

SVN – SVN

SVN En Subversion-arbeidskopi, med de samme handlingene som overalt ellers.

Handlingene

• Hent en kopi… fra adressen til et depot.
• Oppdater – oppdatert, revisjon 1234, eller oppdatert, men det gjenstår konflikter.
• Sjekk inn… med meldingen sin.
• Sett under versjonskontroll, fjern fra depotet.
• Merk konflikter som løst, rydd opp i kopien.

Lese

Historikken lister revisjonene, og forskjellene åpnes i den samme visningen som Git sine. Brødsmulestien viser grenen og revisjonen (r1234).

Det som ikke kommer tilbake

Å angre endringene er endelig: det som angres, kommer ikke tilbake, og dialogen sier det på forhånd – for ett element som for hele kopien.

FLU – Flutter

FLU Flutter-prosjektene, og verktøykjeden som hører til.

Prosjektene

Listen husker de åpnede prosjektene. «Opprett et Flutter-prosjekt» spør etter pakkenavnet og mappen.

Hva venstreklikk gjør, avhenger av hvor du er. I et prosjekt åpner det menyen: det er det du trenger på stedet – kjøre, bygge, enhetene. Andre steder hopper det til det sist åpnede prosjektet fra denne knappen, der det ikke er noe å handle på. Høyreklikk åpner menyen overalt.

Kommandoene

Hente avhengighetene, analysere, teste, formatere, rydde, oppdatere, se utdaterte avhengigheter, kjøre diagnostikken. Bygg release retter seg mot Windows, Linux, Android (APK eller bundle) og Web – og det er faktisk --release for alle fem, noe den forrige betegnelsen, «Bygg…», ikke sa.

Bygg debug retter seg mot de samme fem målene i --debug: det er den samme menyen, bare modusen endres. Den krever ingen enhet – det er slik du legger ut en feilsøkingsbinærfil uten å vente på at verktøykjeden svarer.

Kjør

Enhetslisten ligger bak oppføringen sin, og ikke i den. Utbrettet i menyen tvang den til å spørre verktøykjeden ved hver åpning: flutter devices tar noen sekunder, og man betalte denne forsinkelsen for å velge «Analyser» eller «Hent avhengighetene». Den hentes nå først når den skal brukes. Bare ett mål – og kommandoen starter uten å spørre om noe.

«Kjør» leter etter enhetene og foreslår sin egen – eller alle. Utdataene vises fortløpende, med Flutters taster for hånden: hot reload (r), omstart (R), hjelp (h), koble fra (d), tøm utdata (c), avslutt (q). «Kjør med valg…» legger til det du vil på flutter run – --profile, --dart-define=nøkkel=verdi. «Let etter enheter…», nederst i den samme menyen, starter søket på nytt og går tilbake dit: en telefon koblet til etterpå ville ellers aldri dukket opp.

Slutten blir sagt: Ferdig, Feil (1), Stoppet. Utdataene kopieres med en knapp.

Et vellykket bygg fører til filen sin. En knapp vises da i banneret: den fører visningen til resultatmappen og setter markøren på den – .exe-filen, .apk-filen, bundlen. Det er verktøykjeden som sier hvor den skrev, og ikke en liste over stier som huskes her: hvert mål legger sitt et annet sted, og det endres med Flutter-versjonene. Ingenting vises mens kommandoen kjører, eller når den har mislyktes – det ville ikke være noe å vise.

Hvis verktøykjeden mangler

Knappen vises bare der Flutter er installert.

PS – Prosesser

PS Listen over prosesser, lest av med justerbar takt.

Lese

Kolonnene viser minnet, brukeren og kommandolinjen.

Søk

Feltet i tittellinjen – «Søk i PS» – filtrerer listen på alt du leser der: navnet, men også kommandolinjen og brukeren. Enter starter, listen fortsetter å oppdateres i sin takt mens filteret vises, og krysset i feltet gir hele listen tilbake.

Ytelsesgrafen

Høyreklikk på knappen PS åpner Ytelsesgraf – og listen sammen med den: en kurve uten listen foran øynene ville si at noe skjer uten å si hva.

Én kurve om gangen, valgt med knappene øverst: prosessor, minne, disk, nettverk. Én disk per disk og ett kort per kort, som Oppgavebehandling – en total ville ikke sagt noe, siden en mettet disk og en annen i hvile til sammen gir femti prosent. Verdien fra siste avlesning står til høyre, og krysset lukker.

Grafen beholder de seksti siste avlesningene. Du drar streken som skiller den fra listen for å gjøre den større, og denne høyden huskes fra en økt til den neste. Lukket ved start: en graf koster en avlesning per takt, og ingen har bedt om den da de åpnet listen.

Takten på avlesningene

Nederst til høyre i visningen står belastningen på maskinen: Prosessor 47 % · Minne 43 % · 5 s. Det siste tallet er takten, og høyreklikk på det endrer den – 5, 10, 15, 30 eller 60 sekunder. Gjeldende takt vises med fet skrift, og valget huskes.

Det er der den stilles inn, og ingen andre steder: man leser den mens man ser på belastningen, og det er mens man ser på den at man vil stramme den inn. Den har forlatt innstillingene av denne grunnen – to steder for det samme ender med å motsi hverandre.

Handle

• Angi prioritet.
• Kopier kommandolinjen.
• Åpne der den ligger for den kjørbare filen – en uleselig fil sier det.
• Avslutt prosessen: den spør ikke om noe, det som ikke er lagret, går tapt. Dialogen minner om det, og teller hvor mange prosesser som forsvinner.

Se alle prosesser

Uten administratorrettigheter er listen ufullstendig. «Start på nytt som administrator» starter Meneaufile på nytt med utvidede rettigheter – det nåværende vinduet lukkes. Et avslag sies, og listen forblir ufullstendig i stedet for å la deg tro at den er hel.

«Åpne Oppgavebehandling i Windows» ligger fortsatt innen rekkevidde: Meneaufile later ikke som om det erstatter den.

SRV – Tjenester

SRV Windows-tjenestene: tilstanden deres, oppstarten deres, avhengighetene deres.

Lese

Tilstanden – stoppet, kjører, satt på pause og overgangstilstandene – og oppstartstypen: automatisk, automatisk med forsinket start, manuell, deaktivert.

Søk

Feltet i tittellinjen filtrerer listen på navnet og beskrivelsen: «skriv ut» finner utskriftskøen, som man ikke alltid vet navnet på. Det er noe Windows-konsollen ikke kan. Enter starter, krysset i feltet gir hele listen tilbake.

Handle

Starte, stoppe, starte på nytt, sette på pause, fortsette, endre oppstartstype. En fremdriftsdialog følger tilstanden til den forventede er nådd.

• Å stoppe en tjeneste stopper også det som avhenger av den, men den avinstalleres ikke av den grunn.
• Når den ikke når den forventede tilstanden, sier Meneaufile at den ser ut til å sitte fast, og tilbyr å avslutte prosessen dens.

Egenskapene

Fire faner: generelt (systemnavn, vist navn, beskrivelse, sti til den kjørbare filen, oppstartsparametere), pålogging, gjenoppretting, avhengigheter.

Rettighetene

Disse kommandoene krever administratorrettigheter: Meneaufile tilbyr å starte på nytt med utvidede rettigheter, og sier fra når utvidelsen avslås – ingenting er da sendt til tjenesten.

Passordet til en tjenestekonto er et unntak: det kan ikke gå via en administratorkommando, der det ville kunne leses i prosesslisten. Du må starte Meneaufile som administrator for å endre det.

PLAN – Planlagte oppgaver

PLAN Systemets oppgaveplanlegger: det som starter av seg selv, og når.

Bla gjennom

Planleggeren er allerede ordnet i mapper: under Windows inneholder \Microsoft\Windows\Defrag defragmenteringen. Meneaufile blar i den som i en disk – mappene åpnes med dobbeltklikk, brødsmulestien går oppover, søk og sortering virker som ellers.

Hver oppgave viser tilstand (klar, kjører, deaktivert), neste kjøring og forrige kjøring, forrige resultat, utløsere i ord – «Hver uke, man., fre. kl. 21:30» – og hva den kjører. Forfatter og beskrivelse vises via kolonnevalget.

Knappen vises bare der en planlegger svarer: under Windows, når tjenesten «Oppgaveplanlegging» kjører.

Handle

Med høyreklikk: Kjør, Avslutt, Aktiver, Deaktiver, Slett – på én oppgave eller på et helt utvalg. Delete sletter også, etter å ha nevnt hva som forsvinner.

Systemets oppgaver, under \Microsoft\Windows, kan bare røres med administratorrettigheter: Meneaufile ber da på nytt med dem, én gang for hele utvalget, og sier fra når utvidelsen avslås.

Opprette, endre

Ny oppgave…, med høyreklikk på en mappe eller i knappens meny, åpner dialogen; dobbeltklikk på en oppgave åpner den der også. Der stiller du inn:

• navnet, mappen og beskrivelsen;
• hva den kjører: programmet eller skriptet, argumentene, mappen den skal starte i;
• når: én gang, hvert X. minutt fra et starttidspunkt, daglig, ukentlig – med ukedagene –, ved pålogging, ved oppstart; så mange utløsere som trengs;
• kontoen – din egen, mens du er pålogget; din egen, også når du er logget av, med Windows-passordet ditt, som planleggeren tar vare på; eller systemkontoen – og de høyeste rettighetene.

En utløser som dialogen ikke kan skrive – på en hendelse i loggen, hvert kvarter i bare én time – vises der og beholdes uendret. Under Windows skrives oppgaven på nytt ut fra den opprinnelige definisjonen: betingelsene, strøminnstillingene og de andre handlingene endres ikke.

Planlegge en handling i Meneaufile

En sikkerhetskopi hver kveld, eksport av en database hver morgen: handlingene i Meneaufile kan planlegges. Planlegg… finnes i dialogene som allerede bekrefter dem:

• sikkerhetskopiering og synkronisering (F10, F11) – retningen og sammenligningsregelen tas med;
• kopiering og flytting (F6, Ctrl+F6), og dra og slipp;
• komprimering (F9) – arkivet får datoen for hver kjøring, arbeid-2026-10-03.zip, og erstatter aldri gårsdagens;
• eksport av en database eller en tabell: Planlegg eksporten…, med høyreklikk.

Dialogen sier hva som skal gjøres, og spør så når – de samme utløserne som for en oppgave – og under hvilken konto. Det et spørsmål ville ha avgjort, bestemmes på forhånd: konfliktregelen velges der, og ingen blir spurt. Oppgaven legges i planleggerens mappe \Meneaufile; det er der du endrer tidsplanen eller sletter den.

Når oppgaven utløses:

• Et Meneaufile-vindu er åpent: handlingen går inn i køen dets, som om du hadde startet den selv.
• Intet vindu, pålogget: et vindu åpnes for den, og blir stående.
• Logget av – «også når jeg er logget av» eller systemkontoen –: handlingen utføres uten vindu. Systemkontoen ser verken nettverksressurser eller lagrede passord: den passer for lokale filer.

Et systemvarsel sier hvordan den endte, loggen noterer det, og oppgavens forrige resultat tar vare på det: 0 for fullført, 2 for avsluttet med feil, 1 for mislykket. En kilde eller et mål som er beskyttet av hovedpassordet, sikkerhetskopieres ikke når du er logget av: ingen ville være der for å skrive det. Under Linux planlegges handlingen mens du er pålogget.

Under Linux

Tre mapper: systemd, systemets timere; systemd-user, brukerens; crontab, brukerens crontab. En ny oppgave skrives som en brukertimer – en .service og en .timer i ~/.config/systemd/user –, eller i crontab hvis du legger den der. Med systemkontoen havner den i /etc/systemd/system, og PolicyKit ber om passordet.

I crontab navngis en Meneaufile-oppgave med en kommentar # meneaufile: navn over linjene dens; linjer skrevet for hånd vises under navnet på programmet sitt, og blir der de er. Det en pakke har lagt i systemd, kan deaktiveres, men slettes ikke: neste oppdatering av pakken ville lagt det tilbake.

REG – Register

REG Windows-registeret: innstillingene for systemet og programmene, ordnet i nøkler og verdier.

Bla gjennom

Ved roten de fem rotnøklene: HKEY_CLASSES_ROOT, HKEY_CURRENT_USER, HKEY_LOCAL_MACHINE, HKEY_USERS og HKEY_CURRENT_CONFIG. Nøkler åpnes som mapper; verdiene i en nøkkel er linjene dens, med navn, type – REG_SZ, REG_DWORD … – og data, slik som i Registerredigering. Verdien uten navn vises som «(Standard)».

Kopier stien gir HKEY_CURRENT_USER\Software\…, slik adressefeltet i Registerredigering leser den inn igjen. Selve Registerredigering er fortsatt innen rekkevidde, i knappens meny.

Modulen finnes bare i Windows.

Redigere

Dobbeltklikk eller Enter på en verdi åpner den i dialogboksen dens, som følger typen:

• en streng, eller en utvidbar streng, der %VARIABLES% utvides ved lesing;
• flere strenger, én per linje;
• en 32- eller 64-biters verdi, heksadesimalt eller desimalt;
• en binærverdi, i heksadesimale byte – og enhver type dialogboksen ikke kjenner, som beholder sin egen.

Insert oppretter en verdi i den åpne nøkkelen, Skift+Insert en nøkkel; F2 gir nytt navn til en nøkkel eller en verdi; Delete sletter, etter å ha nevnt hva som forsvinner. En nøkkel forsvinner med undernøklene og verdiene sine, og ingenting går via papirkurven: eksporter først det du vil kunne legge tilbake.

Det Windows avslår – oftest HKEY_LOCAL_MACHINE – blir bedt om på nytt med administratorrettigheter, én gang for hele utvalget.

Eksport, import

Å dra en nøkkel til et filpanel, eller kopiere den til det andre panelet med F6, skriver en .reg-fil – én per nøkkel, undernøkler inkludert, i formatet til Registerredigering. Valgte verdier havner sammen i én enkelt fil, og du blir spurt om navnet.

Omvendt blir en .reg-fil som slippes på registeret, importert dit etter bekreftelse: den skriver til stedene den angir, uansett hvilken nøkkel som er åpen, og en fil som ikke kan leses helt, blir ikke brukt i det hele tatt.

DB – Databaser

DB MySQL, MariaDB og PostgreSQL: serveren, databasene, tabellene, radene – alt kan bla i som mapper, og kan redigeres.

Legge inn en tilkobling

Motoren, verten, porten, brukeren, passordet og en standarddatabase – valgfri: uten den åpner serveren seg på administrasjonsdatabasen sin. En Windows-tjeneste kan navngis for å lese tilstanden, og Meneaufile fyller den ut av seg selv når den finner den.

Den navngitte tjenesten finnes igjen med ett klikk, fra to steder: «Åpne tjenestens plassering» i menyen til tilkoblingen, og under feilen når du går inn i en database hvis tjeneste er stoppet – tilkoblingen avslått, knappen fører til SRV, rett til selve tjenesten, der du starter den på nytt. Uten den måtte du gå ut, finne linjen igjen og gå via menyen.

Motoren har sitt eget piktogram, som typen til en oppføring i NET: du velger i dialogen det du vil kjenne igjen på linjen.

Bevege seg

Server → databaser → tabeller → rader. F12 bytter mellom dataene i en tabell og dens struktur. En database kan festes for å finnes igjen øverst.

Serveren har også sine egne visninger: kontoer, kjørende spørringer, serverstatus, serverinnstillinger, rutiner. De er skrivebeskyttet, og handlingene deres ligger i høyreklikkmenyen – endre et passord, justere en variabel, avslutte en prosess.

Radene

• Rediger rad: en oppføring, med primærnøkkelen markert. En tabell uten primærnøkkel avslår endringen – en rad kan ikke identifiseres der, og å endre den ville berøre andre.
• Finn et felt: fra åtte kolonner åpnes skjemaet med et søk. Noen få bokstaver av navnet lar bare feltene som bærer det, stå igjen, og Enter setter markøren i det første. Et felt som søket skjuler, beholder det som er skrevet i det.
• Et dato-, tids- eller dato-tid-felt har to knapper: kalenderen og Nå, som setter inn nåværende øyeblikk på sekundet.
• Legg til en rad, kopier raden som JSON, kopier rader til utklippstavlen.
• Et felt kopieres alene, med ett grep, uten å åpne oppføringen.

Strukturen

Feltene med type, sortering, standardverdi, attributter og kommentar; indeksene med type (primærnøkkel, unik, indeks) og metode. Et felt legges til først, sist eller etter et annet – PostgreSQL legger derimot alltid til på slutten av tabellen, og sier det.

En typevelger ordner motorens typer etter familie: heltall, desimaltall, tekst, datoer og klokkeslett, binær. Du filtrerer dem ved å skrive.

Tøm en tabell (truncate) fjerner alle radene, beholder tabellen og setter auto-økningen tilbake til null. Det finnes ingen papirkurv på en server: det sies på forhånd.

Relasjonsdiagrammet

«Relasjonsdiagram» tegner tabellene og forbindelsene mellom dem.

• Du slipper en tabell fra listen til venstre for å plassere den på tegningen. Du fjerner den ved å dra den ut av tegningen, eller med høyreklikk.
• Du drar et felt til et felt i en annen tabell for å tegne en forbindelse. Den er rent visuell: serveren berøres ikke.
• «Vis alt» rammer inn helheten. Musehjulet zoomer inn og ut, og et filter finner en tabell etter navn.
• Oppsettet lagres: tegningen blir stående som du forlot den.
• «Eksporter som bilde» skriver tegningen i mappen i en annen visning – hvis det ikke finnes noen, sier Meneaufile det i stedet for å skrive hvor som helst. «Åpne på plasseringen» fører deg dit etterpå.

Eksportere til en mappe

En tabell har ingen byte: den kopieres ikke som en fil. Det du får ut av den på en disk, er en SQL-eksport.

• F6 til et panel som viser en mappe, eller «Eksporter med struktur» som spør i hvilken visning den skal legges: én .sql-fil per tabell.
• På en hel database går eksporten gjennom alle tabellene, under en fremdriftsdialog som kan stoppes. Sluttmeldingen nevner filene som ble skrevet, og en feil nevner tabellen der den stanset – «en del av databasen mangler» ville først vist seg ved avspilling, for sent.
• På valgte rader skriver eksporten like mange INSERT, i en fil hvis navn det spørres om – tabellens navn foreslås. Rader fra en spørring som leser flere tabeller, avslås: ingenting ville si hvor de skulle settes inn igjen.
• Planlegg eksporten…, med høyreklikk på en tabell eller en database, gjør den til en jevnlig sikkerhetskopi: hver kjøring skriver daterte filer, clients-2026-10-03.sql. Se Planlegge en handling.

Importere, klone

• Å slippe en .sql på en database spiller den av, etter et spørsmål som nevner filen og databasen. Én enkelt fil, og en .sql: alt annet som slippes, avslås med ett ord. På servernivå ville ingenting si hvor den skulle spilles av – det trengs en database.
• Klon databasen oppretter en ny database på samme server og kopierer tabellene over. Hvis den stoppes underveis, forblir klonen ufullstendig, og Meneaufile sier det.
• Til en database fører en eksport ingen vei: den er rettet mot en disk. Det sies i stedet for å la deg tro at filen er skrevet.

Spørringene

En SQL-spørring skrives på den åpne databasen og sendes med Ctrl+Enter. De siste spørringene foreslås. Resultatet er en liste som alle andre: du sorterer i den, velger i den og eksporterer den.

SQL-loggen husker alt som er sendt, med antall berørte rader. Den kan kopieres og tømmes.

Sammenligne to tabeller

F8 på to tabeller sammenligner strukturene deres: uten byte er det feltene og indeksene som stilles mot hverandre. Se Sammenligne.

Fjerne

Å fjerne en tilkobling tar den ut av listen sammen med passordet. Serveren berøres ikke.

MAIL – Post

MAIL IMAP- og POP3-postkassene kan bla i som mapper: en mappe per postkasse, en fil per melding.

Legge inn en konto

Adressen, det viste navnet, protokollen – IMAP lar mappene ligge på serveren, POP3 laster ned én enkelt liste – og krypteringen: TLS fra start, STARTTLS deretter, eller ingenting. Sending (SMTP) har sin egen del, og hvis den lades tom, bruker den lesekontoen.

De store leverandørene

Innstillingene for de mest utbredte e-posttjenestene i Frankrike, alle med TLS fra start på disse portene. Kontoen er hele adressen, med mindre noe annet er angitt. Passordet er e-posttjenestens – eller, hos Gmail, Yahoo og iCloud, et appspesifikt passord laget i kontoens sikkerhetsinnstillinger, siden det vanlige passordet avvises for programvare der.

STARTTLS-portene, når en leverandør foretrekker dem: 143 for IMAP, 110 for POP3, 587 for SMTP. Hos Gmail må IMAP være aktivert i innstillingene for e-posttjenesten, og tofaktorautentisering må være på plass før du lager det appspesifikke passordet. Outlook.com, Hotmail og Live godtar ikke lenger annet enn «moderne» autentisering (OAuth), som Meneaufile ikke snakker: passordet alene avvises der. Meneaufile autentiserer med passord – AUTHENTICATE PLAIN eller LOGIN –, alltid under kryptering.

Lese

En melding åpnes med F3 som en fil. Vedleggene er linjer: du kopierer dem til et panel som alt annet. Kolonnene viser tilstanden – ulest, besvart, merket, utkast, vedlegg –, og «Merk som lest» eller «ulest» endrer den.

Meldingen leses på hvitt papir, uansett tema – mørkt som lyst: et lyst tema henter overflaten sin fra den valgte fargetonen, og e-posten ville blitt lest på rosa eller lyseblått. En melding med ren tekst beholder sin faste tegnbredde, som i en nettpost, og brytes: lange linjer får plass i boksen i stedet for å gå ut til høyre, og avsenderens linjeskift forblir avsenderens. En adresse skrevet ut i sin helhet kan klikkes – http:// eller https://, og ingenting annet: å gjette en adresse ut fra et punktum ville gjort hvert filnavn som nevnes, til en lenke. Punktumet som avslutter setningen, hører til setningen.

Skrive

«Ny melding…», «Svar», «Svar til alle», «Videresend»: mottakere, kopi, emne, brødtekst, vedlegg. En konto uten utgående server sier det – du må legge inn en for å skrive fra den.

De tre handlingene ligger i lesedialogen, øverst til høyre, og i høyreklikkmenyen til en linje. «Svar» skriver bare til avsenderen, «Svar til alle» legger til de andre mottakerne. Å svare lukker lesingen og åpner skrivingen, sitat inkludert.

Det som skjer i mellomtiden

Hvert femte minutt spør Meneaufile serverne på nytt om hva som venter, og knappen MAIL viser antall uleste meldinger som merke. Ingenting lastes ned: det spørres bare om tall, noen få byte per mappe. Papirkurven, søppelposten, utkastene og de sendte er ikke med.

Å holde musen over sier hvilken postkasse som venter: totalen først, den merket viser, deretter én linje per konto. Med fire postkasser sa «12» ikke hvilken du skulle åpne. En enkelt postkasse beholder sin ene linje, og kontoen som ikke har svart, har ingen linje – null ville si «ingenting venter på deg», noe man nettopp ikke vet om den.

F5 venter ikke de fem minuttene. Å oppdatere i e-posten spør serveren på nytt om kontoens mapper, hvor mange uleste de har og totalen deres: merket, tallene på mappene og listen stemmer straks overens. Uten det ble de husket en gang for alle, og bare neste henting rettet dem opp – man oppdaterte foran postkassen sin, og ingenting rørte seg.

Når hvelvet er lukket, tier vakten: kontoenes passord sover der, og det er ikke en tidtaker som skal vekke den døren.

Kolonnene i en mappe

Emne, avsender, Dato, størrelse, tilstand, identifikator. Datoen er den avsenderen oppgir: det er den alle klienter viser, og sorteringen skjer hos serveren.

To kolonner til kan velges i menyen for kolonner, skjult som standard fordi syv kolonner allerede får dårlig plass i et panel:

• Mottatt: når serveren mottok den. De to datoene skiller seg vanligvis med ett sekund, med tre dager når en mellomtjener har trenert, og med tjue år når klokken på den andre siden er feil.
• Lest den: når du leste den. Protokollen sier det ikke – den vet at en melding er lest, aldri når –, så det er Meneaufile som setter den, i det øyeblikket det setter flagget. En melding lest et annet sted, i nettposten eller på telefonen, kommer derfor som lest og uten dato: det er ærligere enn en oppdiktet dato. Den lagres ved siden av meldingene, i lu.json: på en USB-minnepinne følger den med dem.

Finne passordet til en konto igjen

Kontolisten gir aldri fra seg et passord. For å lese det på nytt – for å sette opp en telefon eller et annet program – kopierer du kontoen til listen NET: F6 til en visning som ligger på den, eller dra og slipp. Oppføringen får kontoens navn, brukernavnet, adressen til leseserveren, sendeserveren som kommentar, og passordet.

I ordningsmappen som er åpen på den andre siden, og ikke i roten av listen: det er der du leter etter den etterpå. Å flytte kan ikke gjøres – kontoen måtte tas ut av listen sin for å legges i hvelvet, mens det som legges der, er en kopi av passordet. Ctrl+F6 sier det i stedet for å kopiere i stillhet.

Det som blir igjen hos serveren

Å fjerne en konto tar den ut av listen, passordet sammen med den. Selve postkassen forblir urørt hos serveren.

Innstillingene

Tannhjulet i tittellinjen åpner innstillingene. De er ordnet i deler: utseende, paneler, filliste, hurtigtilgangslinje, verktøy, hvelv, plassering.

Det som ikke er der

Det som stilles inn mens man arbeider: rekkefølgen på kolonnene ordnes i «Velg kolonnene», den på modulene i skuffen deres, bredden på gruppene ved håndtakene deres. En innstilling du kan gjøre der du ser den, har ingenting i en dialog å gjøre.

• Oppsettet av panelene velges med høyreklikk på nummeret til et panel, og med Alt+1 til Alt+0 – se panelene.
• Takten på avlesningene i modulen PS endres med høyreklikk på maskinens belastning, nederst i visningen.
• Utløsingen etter en kopiering krysses av i kopieringsdialogen, når målet er et flyttbart medium.

Temaet

Tre valg: System, Lyst, Mørkt. «System» følger maskinens innstilling og endres med den uten omstart.

Aksentfargen

Sju fargetoner, den opprinnelige først. Hele fargesettet utledes av dette frøet: knappene, rammene, utvalget, markøren.

En liten liste, og ikke en fargevelger: en tilfeldig valgt fargetone gir kontraster som ikke er prøvd ut – en skarp gul som aksent gjør teksten på knappene uleselig. Disse er mørke nok til å bære hvitt i lyst tema, og livlige nok til å skille seg ut i mørkt.

Det aksenten ikke farger

Bakgrunnen i en tett liste forblir rent hvit i lyst tema. Material farger normalt hele paletten sin med den valgte fargen. Over hundrevis av linjer sliter dette fargeslør og gjør fargetonene til filtypene, som bærer mening, uklare.

Språket

Tjuefem språk, pluss «Systemets språk». Grensesnittet endres uten omstart.

Listen

• Tekststørrelse i lister: linjene og ikonene følger med.
• Kolonnene, rekkefølgen og bredden deres – stilt inn i selve listen, og lagret for denne mappen, for lignende lister eller for alle.

Verktøyene

• Tekstredigerer: den F4 åpner. «Den første som blir funnet», eller et valgt program – merket %1 tar filens plass, og uten det legges den til på slutten.
• Behandle køen samtidig: de lange handlingene starter alle så snart de kommer, i stedet for å vente på tur. Se køen.
• Meldinger per pulje: hvor mange meldinger en postkasse henter om gangen, og resten kommer når du ruller helt ned. Se MAIL.

Hvelvet

Hvor lenge hvelvet forblir åpent: til lukking, eller noen minutter. Etter denne fristen spørres det på nytt om hovedpassordet.

Plasseringen til konfigurasjonen

Portabel modus: konfigurasjonen ligger normalt ved siden av brukerprofilen. Et vitne lagt ved siden av den kjørbare filen får den til å ligge der, og programmet etterlater da ingen spor på maskinen – nøkkelfilene medregnet, og denne håndboken sammen med dem.

Det som har grenser

Det som har grenser, og hvorfor.

• Visningen leser sekstifire mebibyte i ett strekk. Utover det viser den et vindu av filen, og to grenser fører til begynnelsen og slutten.
• En beskyttet mappe går helt gjennom minnet: utover sekstifire megabyte avslår Meneaufile i stedet for å stoppe opp. Handlingen er ment for dokumenter, ikke for et diskavbilde.
• En tjeneste ses ikke gjennom nettverket: tilstanden til en ekstern server er det verten svarer på ping, ikke tilstanden til en tjeneste.
• En TeamViewer-ID kan ikke pinges: for å overvåke en maskin som er koblet til på den måten, må du oppgi IP-adressen.
• En tabell kopieres ikke som en fil: den har ingen byte. Det du får ut av den på en disk, er en SQL-eksport – se DB.
• En databaseeksport til en annen database fører ingen vei: eksporten er rettet mot en disk. For å fylle en database spiller du av en .sql i den, eller du kloner.