Norsk bokmål

Panelene

Elleve oppsett, fra ett til ni paneler: én enkelt visning, to side ved side eller over hverandre, tre, fire, fem, seks, ni.

Oppsettene

Tastene deres følger rekkefølgen i listen – Alt+1 til Alt+9, deretter Alt+0 og Alt+. – og ikke antallet paneler: det fjerde oppsettet har tre.

Hvert panel har sitt nummer nederst i listen sin: det er der man tenker på oppsettet, og et høyreklikk på det viser dem alle, med tastene deres.

Menyen med de elleve oppsettene, åpnet med høyreklikk på nummeret til et panel: fra «1 panel» til «9 paneler (rutenett 3×3)», hver med sin snarvei.
De elleve oppsettene og tastene deres, ved panelnummeret.

Mellom to paneler står midtposten: den smale stolpen som skiller dem, slik posten deler et vindu — på fransk «meneau», derav navnet Meneaufile. Dra i den for å stille inn breddene; hvert oppsett husker sine egne, og et høyreklikk på en midtpost gir like store deler igjen.

Tab går til neste panel. Det AKTIVE panelet har en ramme: det er det tastene retter seg mot, og det er det som er kilde for en kopiering. Ctrl+U bytter mapper mellom to paneler.

Bevege seg

Hvert panel husker den sist besøkte mappen PER STASJON: et klikk på knappen til en disk fører rett tilbake dit, og roten er ett høyreklikk unna.

Konsollen

Til høyre for kommandofeltet åpner konsollvinduet en terminal i panelets mappe. På en SFTP-server – eller en SSH-oppføring man blar gjennom – åpner det en SSH-økt på serveren, plassert i mappen man ser på.

Et høyreklikk på det viser maskinens terminaler: cmd, PowerShell, Windows Terminal, Git Bash eller WSL under Windows, skrivebordsmiljøets terminaler under Linux. Den man velger, åpnes straks, og det er den klikket åpner deretter.

Hva bunnen av listen sier

Antall linjer så lenge ingenting er valgt, størrelsen på utvalget så snart det finnes ett, og ledig plass på volumet som vises. Under et søk eller en måling er det der gjennomgangen sier hvor langt den har kommet.

Meneaufile-håndbok, på norsk.