Vise og redigere

F3 åpner visningen, F4 systemets editor.

Det den leser

Tekst, Markdown, HTML, CSV-tabeller, bilder, PDF-er, Office-dokumenter, video og lyd – og alt annet som heksadesimal. Pilene går til neste fil uten å lukke den: det er det som utgjør forskjellen mellom å se på en fil og å bla gjennom en mappe.

Den innebygde gjengivelsen er ikke en motor: den leser overskrifter, lister, tabeller og lenker, men kjenner verken CSS, skript eller bilder. For en side som er avhengig av dem, overlater «nettleser»-knappen den til systemets – allerede installert, og som forteller sannheten. Et Office-dokument sendes likedan til sitt program når det er installert.

JSON og XML formateres på nytt når filen er lest i sin helhet: én tagg eller én verdi per linje, fire mellomrom per nivå. En web.config eller et API-svar står ofte på én eneste linje, som man fulgte med fingeren. Det som ikke lar seg analysere – en fil avkortet av lesevinduet, en .json som ikke er en – forblir som den er: bedre kilden enn ingenting. Selve filen skrives aldri om: det er en formatering på skjermen.

Søke i den

Feltet i visningen søker i den viste filen, teller treffene og går fra det ene til det andre. I en PDF er det den uttrukne teksten som søkes i.

En fil som endrer seg for øynene dine

En vist tekstfil leses på nytt av seg selv. Meneaufile ser på den hvert annet sekund: hvis den har endret seg, leses den på nytt uten at lesingen flytter seg. Står den derimot NEDERST i filen, følger den med på det som kommer – det er en logg du ser renne.

Grensene

Visningen leser sekstifire mebibyte i ett strekk. Utover det viser den et vindu av filen, og to grenser fører til begynnelsen og slutten.

Meneaufile-håndbok, på norsk.